Mitt mangeårige virke er et undersøkende, prosess-orientert og tredimensjonalt uttrykk; med skulpturer og objekter i utstilling, utsmykning og scenografi. Meningen med ny skapelse er? En fysisk opplevelse av naturkreftene, rikdommen og kjærligheten. Krefter som gir og tar, må lokkes fram i dette månelyset. Altså utvidende og erkjennende. Da blir spørsmålet : Kan magien oppdages på nytt, slik at alle kan leve med og i våre omgivelser ? Denne felles gjenoppdagelsen, er mitt håp. I min dialog med samtida, har det ofte oppstått skarpe meningsytringer i mediene. Den påfølgende tanke-utvekslingen, førte gjerne til ny innsikt. Jeg har brukt mye tid politisk, til å bedre kunstnernes arbeidsmuligheter gjennom verv for TBK og NBK, oppstart og drift av LKV ( Lademoen kunstnerverksteder). I de senere år har min produksjon dreid seg om skulpturer/ bilder som frittstående objekter. Et eksempel er separat utstilling i Karasjok kunstnersenter 2018-19. For å beskrive kunstnerskapet mitt mer konkret, trekker jeg fram utsmykningen av uterommet ved Luftkrigsskolen i Trondheim 1994. Bestillingen var et identitets-bilde – uttrykk for skolens yrkesaktivitet. Utsmykningen er en 5 m høy jernskulptur som ruster ned. Form, farger og linjer går på tvers av omliggende arkitektur. Bærekonstruksjonen streber nakent mor himmelen. Formen er perforert/ i oppløsning. Dette blikkfanget er belyst innvendig om kvelden, og skaper et eget uttrykk i mørket. Kadettene protesterte allerede i oppbyggingsfasen. Lærerne la inn dette i forelesningene : «De som ikke klarer å studere med denne skulpturen som blikkfang, har ikke noe oppi et fly å gjøre» Skolens identitetsbehov ble tilfredsstilt ved at utenlandske flygere/ lærere , kalte stedet «skolen med den spesielle skulpturen».