Disse to grønnmalte stålstrukturene presser seg opp gjennom skolegårdsasfalten på Ila skole. Skulpturen bærer tittelen “Et pust i sivet”, kanskje hentet fra et dikt av danske A. Oehlenschläger (1779-1850), som setter det lille opp mot det store: et lite vindpust opp mot et evighetsperspektiv. Formene snor seg om hverandre som et par nysgjerrige insekter. Den høyreiste, fem meter høye skulpturen er i seg selv et passeringspunkt, et mål, et startpunkt for lek og aktivitet. Men høyden har her en funksjon som fysisk størrelse. På solfylte dager treffer lyset den fra alle kanter. Og én gang i året vil skyggen fra tuppene øverst treffe et avmerket punkt på bakken. Dette skjer på årets lengste dag, den dagen da solen står høyest på himmelen. Sommersolverv befinner seg i sommerferien for skolebarn, et sted mellom 20. og 22.juni. Datoen markerer at solen snur. For skoleåret markerer den at vårsemesteret er tilbakelagt og høstsemesteret står for tur. Noen elever slutter, andre skal begynne.

Kunstneren Jan Eirik Evjen (f. 1957) har laget flere høyreiste skulpturer i det offentlige rom i Trondheim, og disse stålformasjonene kan kanskje særlig assosieres med hans mørke, abstrakte skulpturgruppe utenfor Kultursenteret ISAK lenger inn mot byen. Men fargen på disse “sivene” kan også ses i sammenheng med skolebygningens tårn. Dette ble ferdigstilt av arkitekt Olaf Nordhagen (1883-1925) i 1921, da skolebygningen fra 1877 fikk en ekstra etasje med klokketårn. Fra en annet bestemt punkt i skolegården kan man se det irrgrønne klokketårnet bli innrammet av de to sivene på bakken. Bygningene er utstyrt med en bronseplakett, hvor man kan lese at “Tårnet var tenkt som astronomisk observatorium i Ila.” Fargen skaper en kobling mellom kunstverket og tårnet, samtidig som det benytter seg av sollys for å markere solverv. Her knyttes eldre bygningshistorie og menneskers nysgjerrighet omkring himmelen og himmellegemer til det helt jordnære; liksom den etterlengtede dagen da sommerferien starter for et skolebarn. Nok en gang er det snakk om det lille stilt opp mot det store.